Effekten av bevegelsesspesifikk oppvarming i forkant av 800m-test på rulleskimølle

Abstract

Innledning: Det er få eller ingen arbeider som har studert effekten av å gjennomføre en oppvarming med spesifikt bevegelsesmønster i forkant av et maksimalt arbeid til utmattelse. Målet med denne studien var å se om en oppvarming med spesifikt bevegelsesmønster påvirket prestasjonen på 800m-test på rulleski, sammenliknet med en generell oppvarming med løping som bevegelsesmønster. Det ble også undersøkt om det var noen forskjeller i fysiologiske variabler (HF, VO2, [La-]bl) etter en oppvarming med spesifikt bevegelsesmønster sammenliknet med en generell oppvarming. Metode: Totalt 10 godt trente (VO2maks løp: 70,7 ± 5,8 ml*min-1*kg-1) mannlige langrennsløpere og skiskyttere deltok i studien. Forsøkspersonene (FP) gjennomførte laktatprofil og VO2maks-test i henholdsvis løping og på rulleski (skøyting). Under testdag 3 og 4 hadde oppvarmingen en varighet på 20 minutter, der 5 min ble gjennomført med en arbeidsbelastning på 55% av VO2maks, og 15 min på 65% av VO2maks. Under protokoll 1 foregikk oppvarming på rulleski, mens under protokoll 2 foregikk oppvarmingen med løping som bevegelsesmønster. Hver oppvarmingsprotokoll ble etterfulgt av en 800m prestasjonstest, der FP selv styrte hastigheten via et lasersystem. Det var randomisert hvilken protokoll som ble gjennomført først. HF, [La-]bl og VO2 ble målt på angitte tidspunkt under begge protokollene. Resultater: Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell i tiden brukt på 800m prestasjonstest etter en oppvarming med spesifikt bevegelsesmønster, sammenliknet med generell oppvarming. [La-]bl og HF var høyere etter oppvarmingsprotokoll 1, sammenliknet med protokoll 2. Det ble målt høyere VO2peak under 800m-testene etter oppvarming på rulleski, enn ved en generell oppvarming. Konklusjon: En spesifikk oppvarming i forkant av en langrennssprint vil ikke påvirke prestasjonen i særlig grad, sammenliknet med en generell oppvarming der løping ble brukt som bevegelsesmønster. Videre støtter resultatene fra dette arbeidet tidligere antagelser om at fysiologiske parametere, som HF og [La-]bl, er høyere ved submaksimale belastninger når rulleski blir brukt som bevegelsesmetode, sammenliknet med det som tradisjonelt har blitt sett ved løping. Ut i fra resultatene fra tidligere og det foreliggende arbeidet er det rimelig å kunne tenke at en kombinasjon av oppvarming med spesifikt bevegelsesmønster og spesifikk arbeidsintensitet ville kunne føre til en forbedring i prestasjon med tanke på sprint i langrenn.