Ansattes helse som kostnadsdriver: litteraturstudie

Abstract

Med utgangspunkt i bekymring for de helsemessige konsekvensene av inaktivitet i den vestlige verden, er arbeidsplassen sett på som en passende arena for å øke det fysiske aktivitetsnivået i Norge gjennom Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003), Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 og §3.4 i den reviderte arbeidsmiljøloven. Til tross for planene og lovendringene har vi ikke sett overbevisende resultater fra tiltak med fysisk aktivitet på arbeidsplassen hva gjelder reduksjon i sykefraværet, verken i Norge eller andre steder. Det har vært interesse for å vurdere hvor store kostnadene forbundet med helsevariabler på jobb egentlig er, og for bedrifter i Norge vil de mest aktuelle utfallsmålene være sykefravær og sykenærvær (redusert yteevne på jobb som følge av helsevariabel). Sistnevnte har fått økt oppmerksomhet innen forskning de senere år og er vurdert som den dyreste helserelaterte kostnadsdriveren for bedrifter. Denne oppgaven belyser sammenhengen mellom helsevariablene fysisk inaktivitet, overvekt/fedme, hypertensjon (høyt blodtrykk), diabetes mellitus type 2 og koronar hjertesykdom, og kostnadsvariablene sykefravær og sykenærvær. Bakgrunnen for valg av helsevariablene er at fysisk inaktivitet er risikofaktor for utvikling av samtlige og at fysisk aktivitet både forebygger og virker kurativt på dem. Belysning av de nevnte sammenhengene ble gjort med en litteraturstudie. Studier som vurderte assosiasjon mellom en eller flere av de nevnte helserisikoene/helsetilstandene, og sykefravær og sykenærvær i reell tid eller prosent, ble identifisert via strukturert søk i PubMed samt gjennomgang av aktuelle artiklers referanselister og ”related items” i PubMed. 20 artikler ble identifisert i databasesøket, hvorav 12 gjensto etter vurdering i forhold til inklusjonskrav. Ytterligere fire artikler ble funnet ved hjelp av nevnte gjennomgang av referanselister. Totalt 16 tverrsnittstudier ble inkludert. Disse ble vurdert i henhold til STROBE statement og en kvalitetsvurdering som plasserte studiene i kategoriene lav, middels eller høy kvalitet Resultatene etter gjennomgang av artiklene viste at fysisk inaktivitet, hypertensjon og overvekt (BMI 25-29,9) som enkelvariabler ikke ga en tydelig sammenheng med økning i sykefravær eller sykenærvær. Det gjorde imidlertid fedme (BMI˃ 30), diabetes mellitus type 2 og koronar hjertesykdom, noe som tilsier signifikant større kostnader ved å ha arbeidstagere med disse tilstandene. Den største sammenhengen med sykefravær og sykenærvær fantes allikevel ved flere samtidige helserisikoer eller helsetilstander hos samme individ, uavhengig av hvilke. Dette ga en signifikant økende trend i sykefravær og sykenærvær, noe som er interessant med tanke på stor prevalens av individer med flere helserisikoer eller helsetilstander i de inkluderte studiene. Det var imidlertid ikke mulig å angi gjennomsnittstall 4 for funnene siden det ble brukt ulike måleinstrumenter og til dels ulike definisjoner av helserisiko/helsetilstand. Av samme grunn bør funnene vurderes som tendenser snarere enn reelle angivelser av tapt tid. I et bedriftsøkonomisk perspektiv tilsier funnene at det kan være en god investering å unngå økning av antall risikofaktorer og helsetilstander blant individer med lav helserisiko, og tiltak med fysisk aktivitet er det naturlige valget på grunn av den nære sammenhengen med alle de omtalte helsevariablene. Såkalte omfattende helsefremmende helsetiltak (comprehensive health promotion programs) har vist å gi god kost-nytte i litteraturen på området, og kan være et utgangspunkt for bedrifter og forskere som ønsker å vurdere økonomisk effekt av bedrifters investeringer i helse.