| dc.description.abstract | Med utgangspunkt i bekymring for de helsemessige konsekvensene av inaktivitet i den
vestlige verden, er arbeidsplassen sett på som en passende arena for å øke det fysiske
aktivitetsnivået i Norge gjennom Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003), Handlingsplan for
fysisk aktivitet 2005-2009 og §3.4 i den reviderte arbeidsmiljøloven. Til tross for planene og
lovendringene har vi ikke sett overbevisende resultater fra tiltak med fysisk aktivitet på
arbeidsplassen hva gjelder reduksjon i sykefraværet, verken i Norge eller andre steder. Det har
vært interesse for å vurdere hvor store kostnadene forbundet med helsevariabler på jobb
egentlig er, og for bedrifter i Norge vil de mest aktuelle utfallsmålene være sykefravær og
sykenærvær (redusert yteevne på jobb som følge av helsevariabel). Sistnevnte har fått økt
oppmerksomhet innen forskning de senere år og er vurdert som den dyreste helserelaterte
kostnadsdriveren for bedrifter. Denne oppgaven belyser sammenhengen mellom
helsevariablene fysisk inaktivitet, overvekt/fedme, hypertensjon (høyt blodtrykk), diabetes
mellitus type 2 og koronar hjertesykdom, og kostnadsvariablene sykefravær og sykenærvær.
Bakgrunnen for valg av helsevariablene er at fysisk inaktivitet er risikofaktor for utvikling av
samtlige og at fysisk aktivitet både forebygger og virker kurativt på dem. Belysning av de
nevnte sammenhengene ble gjort med en litteraturstudie. Studier som vurderte assosiasjon
mellom en eller flere av de nevnte helserisikoene/helsetilstandene, og sykefravær og
sykenærvær i reell tid eller prosent, ble identifisert via strukturert søk i PubMed samt
gjennomgang av aktuelle artiklers referanselister og ”related items” i PubMed. 20 artikler ble
identifisert i databasesøket, hvorav 12 gjensto etter vurdering i forhold til inklusjonskrav.
Ytterligere fire artikler ble funnet ved hjelp av nevnte gjennomgang av referanselister. Totalt
16 tverrsnittstudier ble inkludert. Disse ble vurdert i henhold til STROBE statement og en
kvalitetsvurdering som plasserte studiene i kategoriene lav, middels eller høy kvalitet
Resultatene etter gjennomgang av artiklene viste at fysisk inaktivitet, hypertensjon og
overvekt (BMI 25-29,9) som enkelvariabler ikke ga en tydelig sammenheng med økning i
sykefravær eller sykenærvær. Det gjorde imidlertid fedme (BMI˃ 30), diabetes mellitus type
2 og koronar hjertesykdom, noe som tilsier signifikant større kostnader ved å ha arbeidstagere
med disse tilstandene. Den største sammenhengen med sykefravær og sykenærvær fantes
allikevel ved flere samtidige helserisikoer eller helsetilstander hos samme individ, uavhengig
av hvilke. Dette ga en signifikant økende trend i sykefravær og sykenærvær, noe som er
interessant med tanke på stor prevalens av individer med flere helserisikoer eller
helsetilstander i de inkluderte studiene. Det var imidlertid ikke mulig å angi gjennomsnittstall
4
for funnene siden det ble brukt ulike måleinstrumenter og til dels ulike definisjoner av
helserisiko/helsetilstand. Av samme grunn bør funnene vurderes som tendenser snarere enn
reelle angivelser av tapt tid. I et bedriftsøkonomisk perspektiv tilsier funnene at det kan være
en god investering å unngå økning av antall risikofaktorer og helsetilstander blant individer
med lav helserisiko, og tiltak med fysisk aktivitet er det naturlige valget på grunn av den nære
sammenhengen med alle de omtalte helsevariablene. Såkalte omfattende helsefremmende
helsetiltak (comprehensive health promotion programs) har vist å gi god kost-nytte i
litteraturen på området, og kan være et utgangspunkt for bedrifter og forskere som ønsker å
vurdere økonomisk effekt av bedrifters investeringer i helse. | en_US |
