Implementering av WADAs krav om opplæring av toppidrettsutøvere: en kvalitativ studie av norske særforbund

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å forstå hvordan norske særforbund implementerer World Anti Doping Agency (WADA) sine krav om opplæring av toppidrettsutøvere. Oppgaven vil ta for seg hvilke tiltak norske særforbund har for å etterleve disse kravene. Oppgaven ønsker å belyse hvilke forskjeller som finnes blant de ulike særforbundene og hvilke faktorer som kan beskrive de forskjellene. Oppgaven tar utgangspunkt i Norges Cykleforbund (NCF) og Norges Håndballforbund (NHF). Dette er to idretter hvor Norge har toppidrettsutøvere som hevder seg internasjonalt. Sykkelsporten er sett på som en idrett med høyrisiko for doping. Håndballsporten blir sett på som middelsrisiko for doping. Tatt i betraktning av at de er i ulike risikogrupper ønsker oppgaven å forstå hvorfor særforbundene arbeider forskjellig. Oppgavens problemstilling er som følger: "På hvilken måte implementerer norske særforbund WADA`s krav om opplæring av toppidrettsutøvere?" For å besvare problemstilling med en teoretisk forankring er det teoretiske bidraget hentet fra sensemakingteori. Dette er for å sette lys på hvorfor organisasjoner tolker og handler som de gjør. Dette kan være med å forklare hvorfor særforbundene handler forskjellig ut fra samme regelverk. Oppgaven er videre gjennomført som en kvalitativ studie. Datainnsamlingen har bestått av å gjøre intervjuer med sentrale personer rundt dopingarbeidet i organisasjonene jeg undersøker. Informantene representerte tre nivåer i dopinghierarkiet: ADN - særforbund og toppklubber. Hovedfunnene i oppgaven viser at det finnes en forskjell i arbeidet som blir gjort i særforbundene. NCF er preget av en historie med dopingskandaler som gjør at de har erfaringer de kan bygge sitt arbeid på. Samtidig er sykkel blitt plassert som en høyrisikoidrett for å dope seg, noe som også preger deres arbeid og samarbeid med ADN. ADN og NCF har et samarbeid som er preget av god kommunikasjon og deling av erfaringer og ideer. NHF ser på dopingarbeidet som et medisinsk felt og har ingen egen dopingpolicy. Deres arbeid bærer preg av at de gjennomfører de tiltakene de må gjøre, men ingenting utover dette. NHF ser på ADN som en informasjonskilde.