dc.description.abstract | Hensikt: Utholdenhetstrening fremstår som grunnsteinen for å øke insulinsensitivitet,
og bedret insulinsensitivitet representerer en av de viktigste faktorene for å forebygge
utvikling av type 2 diabetes. Hensikten med denne studien var å sammenligne effekten
av to ulike former for utholdenhetstrening på insulinsensitiviteten. Effekten av åtte uker
med sprint intervalltrening (SIT) ble sammenlignet med åtte uker med kontinuerlig
løpetrening med moderat intensitet (CT) på insulinsensitivitet.
Metode: Tjuetre menn og kvinner ble inkludert i studien. Forsøkspersonene ble matchet
basert på kjønn og maksimalt oksygenopptak (VO2maks), før de ble randomisert til en av
to treningsgrupper; SIT (n=11) eller CT (n=12). Begge treningsgruppene trente tre
ganger i uken i totalt åtte uker. SIT bestod av 30 sek repeterte sprint (fem til ti) med nær
maksimal hastighet. Løpingen foregikk i en slak motbakke med lange pauser mellom
hver sprint (tre minutter). CT gruppen utførte kontinuerlig løping (30- 60 min) med
moderat intensitet på 70- 80 % av peak hjertefrekvens (HFpeak).
Før og etter treningsintervensjonen ble det utført en VO2maks test, måling av
kroppssammensetning, og en oral glukosetoleransetest (OGTT) for å undersøke
insulinsensitivitet. OGTT ble utført i fastende tilstand, tidlig om morgenen. For å unngå
en eventuell akutt respons som følge av siste treningsøkt ble OGTT utført >60 timer
etter siste treningsøkt. Ekspirert nitrogenoksid (FENO) ble målt i forbindelse med OGTT
for å undersøke om denne påvirker produksjonen av nitrogenoksid (NO) i lungene.
Resultater: Åtte uker med SIT økte VO2maks, og insulinsensitivitet målt ved redusert
AUC for glukose under OGTT. CT økte VO2maks, men viste ingen endring i
insulinsensitivitet. Vekt og kroppssammensetning var uendret etter trening. Den økte
insulinsensitiviteten etter SIT kan derfor tilskreves en direkte effekt av trening. FENO
viste en tendens til økning i respons til OGTT. Vi fant ingen endring i FENO responsen
som følge av trening.
Konklusjon: Denne studien viser en kronisk bedret insulinsensitivitet som følge av åtte
uker med SIT. Vi finner ikke samme respons etter åtte uker med CT, hvilke indikerer en
bedre effekt av høyintensitetstrening på insulinsensitivitet. Under en oral
glukosetoleransetest ser vi en tendens til økning i ekspirert nitrogenoksid, men
responsen endres ikke ved trening. | en_US |