Sammenhenger mellom anatomiske risikofaktorer og maksimale valgusmomenter, valgusvinkler og valgusbevegelse ved fallhopp: en biomekanisk tverrsnit[t]sstudie blant kvinnelige elite håndball- og fotballspillere
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/171697Utgivelsesdato
2011Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn for studien: Fremre korsbåndsskader er et alvorlig problem i ball- og
pivoteringsidretter som håndball og fotball. Generell leddlaksitet, genu
recurvatum, knelaksitet og skjevstillinger av underekstremitetene er fremmet
som risikofaktorer for fremre korsbåndsskader. Valgusbevegelse- og
valgusbelastning i kneets frontalplan ved landing fra fallhopp er vist å kunne
predikere fremre korsbåndsskader hos unge utøvere. Det er imidlertid uklart
hvilke faktorer som bidrar til at enkelte spillere har høy valgusbevegelse og
valgusbelastning i landingssituasjoner. Få studier har undersøkt sammenhengen
mellom en samling anatomiske risikofaktorer og valguskarakteristika ved
fallhopp.
Formålet med denne biomekaniske tverrsnittsstudien var å undersøke
sammenhenger mellom anatomiske faktorer samlet i en regresjonsmodell og
valgusmomenter, valgusvinkler og valgusbevegelser i kneet ved fallhopp hos
kvinnelige håndball- og fotballspillere.
Metode: Testdata ble innhentet fra 313 håndball- og fotballspillere. Anatomiske
faktorer omfattet knelaksitet (KT1000), generell leddlaksitet (Beighton
testbatteri), genu recurvatum (°), hofteanteversjon (°), navicular drop (cm),
statisk valgusvinkel (°), fremre bekkentilt (°), femurlengde (cm) og hofte:lår
ratio. Valguskarakteristika (valgusmomenter, valgusvinkler- og bevegelse) ble
målt i kontaktfasen av et fallhopp ved hjelp av et høyhastighets markørbasert 3D
bevegelsessystem.
Resultater: Resultatene viste signifikante sammenhenger mellom anatomiske
faktorer og henholdsvis valgusmomenter og valgusvinkler ved fallhopp. Det var
ingen sammenheng mellom anatomiske faktorer og valgusbevegelse.
Koeffisientene for regresjonsmodellene med signifikante sammenhenger var
svake med R2-verdier mellom 0,165 og 0,240 (p < 0,001).
Konklusjon: Anatomiske risikofaktorer kan ha en sammenheng med
valgusmomenter og valgusvinkler ved fallhopp, men andre komponenter er
trolig viktigere bidragsfaktorer.
Beskrivelse
Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2011.