Hvordan opplever elever og lærere tilpasset opplæring i kroppsøvingsfaget?: en kvalitativ undersøkelse av et utvalg elever og læreres syn på tilpasning av organisering, mål, arbeidsmåter og innholdet i kroppsøvingstimen

Abstract

Denne oppgaven tar for seg elever og læreres forståelse og opplevelse av tilpasset opplæring i kroppsøvingsfaget. Hensikten var å få et innblikk i hvordan begrepet ble oppfattet og praktisert av lærer, og samtidig få belyst elevenes side av tilpasningene. Jeg tok derfor utgangspunkt i fire sentrale aspekter for å tilpasse undervisningen i kroppsøvingsfaget: mål, innhold, organisering og arbeidsmåter. Ved å snakke om opplevelser og oppfatninger rundt disse begrepene ønsket jeg å få en større innsikt i hvordan tilpasninger forstås og oppleves i faget. I undersøkelsen har jeg observert timer og gjennomført semi-strukturerte intervjuer av ti elever og to lærere. Dette foregikk i to tredjeklasser på studiespesialiserende linje, ved en videregående skole på Østlandet. I bearbeidingen av materialet ble det benyttet en tema- og personsentrert analyse for å skildre elever og læreres tanker rundt de aktuelle temaene i problemstillingen. Gjennom et sosiokulturelt perspektiv kom de sosiale relasjonene og konteksten i fokus. Den praktiske gjennomføringen diskuteres i lys av didaktisk teori på sine respektive områder. Lærerne så langt på vei tilpasset opplæring og spesialundervisning som to sammenfallende begrep. De syntes det var vanskelig å tilpasse opplæringen for hver enkelt elev på grunn av mange elever per lærer og begrensende rammebetingelser. Dette førte til at det heller ble tatt sikte på å tilpasse undervisningen for gjennomsnittet, både med tanke på interesser og ferdigheter. I samtaler om fagets mål, gikk det frem en overvekt av det fysiske utbyttet både hos lærere og elever. Elevene mente de i liten grad fikk individuelle tilpasninger i timen, men mente at nivådeling av undervisnignen ikke var veien å gå. Dette på grunn av at det kunne gå utover det sosiale miljøet. Det sosiale miljøet ble påpekt som viktig, særlig blant elevene. Ved at det fysiske utbyttet ble mest vektlagt som fagets formål, kan det virke som at dette også var tyngst veiende for tilpasning av mål for elevene, aktivitetsutvalg, arbeidsmåter og organisering av timen. Noe som gjorde at elevenes helhetlige forutsetninger ikke ble tatt hensyn til i like stor grad.