Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSkattebo, Øyvind
dc.date.accessioned2014-09-26T09:33:18Z
dc.date.available2014-09-26T09:33:18Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/221724
dc.descriptionMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2014nb_NO
dc.description.abstractFormålet med denne studien var å undersøke effekten av maksimal styrketrening for overkropp på muskelstyrke, arbeidsøkonomi og prestasjonstester av ulik varighet i stakeergometer hos kvinnelige juniorlangrennsløpere. Seksten aktive kvinnelige langrennsløpere ble rekruttert (17 ± 1 år, 60 ± 6 kg, 169 ± 6 cm, 59, 6 ± 4,5 ml · kg-1 · min-1) og fordelt til en intervensjonsgruppe (INT; n= 9) og en kontrollgruppe (KON; n= 7). Intervensjonsperioden varte 10 uker på høsten, og bestod av et styrketreningsprogram på overkroppsmuskulatur som INT gjennomførte to ganger i uken i tillegg til sitt vanlige treningsprogram. KON fortsatte med sitt vanlige treningsprogram, og ble instruert til å ikke trene maksimal styrketrening. Det totale treningsvolumet var henholdsvis ~14 og ~13 timer per uke for INT og KON. Før pre- og posttesting ble det gjennomført grundig tilvenning til testene i stakeergometer og til styrketest i øvelsen sittende overtrekk. Testene i stakeergometer var maksimal effektproduksjon over 20 sek (maksimal anaerob effekt), over 3 min i uthvilt tilstand (sprinttest) og over 3 min etter et langvarig submaksimalt arbeid (avsluttertest). Arbeidsøkonomi ble målt som oksygen (O2)- kostnad på submaksimale belastninger. I tillegg ble det maksimale O2- opptaket i stakeergometer (VO2-peak) og løping (VO2-maks) målt. Muskelstyrken, målt som 1 repetisjon maksimum, økte signifikant mer i INT sammenlignet med KON (15 ± 8 %; p< 0,01; effektstørrelse (ES): 0,90). Endringen i maksimal anaerob effekt og effektproduksjon på sprint- og avsluttertesten var tilsvarende for INT og KON. VO2-maks og VO2-peak endret seg med en liten negativ effektstørrelse i INT sammenlignet med KON (ES: -0,32 til -0,42). Det var liten til ubetydelig (ES: -0,31 til - 0,18) forskjell mellom gruppene i endring av O2- kostnad på submaksimale belastninger i favør av INT (størst reduksjon), men forskjellen var ikke statistisk signifikant. Maksimal styrketrening på overkropp gav økt maksimal styrke i en gruppe kvinnelige juniorlangrennsløpere sammenlignet med en kontrollgruppe, der begge gruppene forøvrig gjennomførte et høyt volum av kondisjonstrening. Økningen i muskelstyrke hadde imidlertid ubetydelig effekt på prestasjonstester av kort varighet, og kun liten til ubetydelig effekt på arbeidsøkonomi og maksimalt oksygenopptak i staking.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectstyrketreningnb_NO
dc.subjectlangrennnb_NO
dc.subjectprestasjonnb_NO
dc.subjectkvinnernb_NO
dc.titleEffekten av maksimal styrketrening på prestasjonen i langrenn: en 10 uker lang intervensjonsstudienb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.localcodeSeksjon for fysisk prestasjonsevne / Department of Physical Performancenb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel