| dc.description.abstract | Formålet med denne studien var å se om en økt andel rulleskitrening ville påvirke
prestasjonstester, maksimalt oksygenopptak og oksygenkostnad hos juniorlangrennsløpere på
høyt nivå.
Atten juniorlangrennsløpere ble rekruttert fra Norges Toppidrettsgymnas (NTG) ved Geilo og
fordelt til en stakegruppe (SG) og en løpegruppe (LG). Seks deltakere ble ekskludert grunnet
sykdom eller et for stort sprik fra planlagt trening, tolv deltakere gjennomførte tester og
treningsopplegg, SG (n=6) og LG (n=6) . Intervensjonsperioden varte i 11 uker, fra starten av
juni til midten av august. SG trente ≈ 17 timer pr uke og hadde en prosentfordeling mellom
løp-, rulleski- og annen trening på 30/54/16 mens LG trente ≈ 13 timer og hadde en
tilsvarende fordeling på 46/43/11. Pre- og posttest bestod av submaksimale belastninger i
stakeergometer og på tredemølle, samt en 5 min prestasjonstest på stakeergometer og en tid til
utmattelse (TTU) på tredemølle. Det ble også gjennomført prestasjonstester i motbakke løping
og skøyting på rulleski. Arbeidsøkonomi ble målt som oksygenkostnad på submaksimale
belastninger. Maksimalt oksygenopptak i løping (VO2-maksløp) og maksimalt oksygenopptak i
staking (VO2-maksstaking) ble målt under prestasjonstestene på tredemølle og stakeergometer.
Tid brukt på utendørs rulleskitest ble redusert i SG sammenlignet med LG 6,3 % (p<0,05;
effektstørrelse (ES) =0,60). Det var ingen signifikant forskjell i endring mellom gruppene i
løping eller stakning, i arbeidsøkonomi eller i VO2-maks.
Etter elleve uker med en økt andel rulleskitrening, og da spesielt staketrening, fikk SG en
større reduksjon i tid brukt på utendørs rulleskitest enn LG. Det ble imidlertid ikke funnet
noen signifikante forskjeller i endringer mellom gruppene i løping eller stakning. | nb_NO |
