Hjertevariabilitet: akutt og akkumulert treningsindusert stress sin innvirkning på hjertevariabilitet hos meget godt trente triatleter

Abstract

Bakgrunn: Hjertevariabilitet (HRV), endringen i varighet mellom påfølgende R-Rintervall, har allment blitt brukt som et ikke-invasivt verktøy for å estimere endringer i det autonome nervesystemet sin påvirkning på hjertet under ulike fysiologiske tilstander. Kvadratroten av de kvadrerte forskjellene mellom påfølgende R-R-intervall over en gitt tidsperiode (RMSSD) viser seg å være en god markør for parasympatisk aktivitet, og kan angivelig gi en god indikasjon om restitusjonsstatusen til en utøver. Formålet med denne studien var derfor å undersøke om en økning i treningsbelastning (session rating of perceived exertion (sRPE) x treningsvarighet) og/eller tid i ulike intensitetssoner (5-soners skala) gav en reduksjon i RMSSD, om lavintensiv trening økte RMSSD og om det var klare individuelle forskjeller i responsen på ulikt treningsstimuli. Metode: Fem mannlige triatleter (31,8 ± 6,8 år, VO2peak 69,9 ± 4,2 ml-1.kg-1.min-1) deltok i denne 9 ukers observasjonsstudien som foregikk under deres konkurranseforberedende periode. Treningsbelastning og tid i ulike intensitetssoner over 1-7 dager ble retrospektiv korrelert med RMSSD over tilsvarende antall dager. Resultat: Til tross for klare individuelle forskjeller i treningsregimene indikerer resultatene at mer trening i høyere intensitet eller høyere treningsbelastning ikke påvirket hjertevariabiliteten, RMSSD, på gruppenivå. Mer trening ved lav intensitet økte derimot RMSSD. Allikevel var det klare individuelle forskjeller i responsen på trening i ulike intensitetssoner. Konklusjon: Studien viser derfor at det er nødvendig med individuell kartlegging av responsen på akutt og akkumulert treningsbelastning og –intensitet, for at HRV skal kunne brukes som veiledning i treningsarbeidet.