Undervisning med animasjoner i treningslære 2: læreres erfaringer med treningslære som programfag og animasjoner som læringsverktøy

Abstract

Bakgrunn: Datateknologi har gjort at dagens lærere besitter langt flere muligheter enn de gjorde for tjue år siden, og animasjoner brukes stadig mer som pedagogisk læringsverktøy for å forstå dynamiske prosesser. I programfaget treningslære 2 på idrettsfag skal elever lære om biomekanikk, som handler nettopp om å analysere og forstå bevegelser. Denne studien har undersøkt følgende to problemstillinger: 1. Hvordan opplever lærere på idrettsfag egen undervisning i treningslære? 2. Hvordan erfarer lærere i treningslære 2 at animasjoner påvirker undervisningssituasjonen og deres formidling av biomekanikk? Metode: Studien er en del av et prosjekt som har gjennomført en intervensjon med 10 lærere fra 7 skoler som underviser i programfaget treningslære 2 på utdanningsprogrammet idrettsfag. Lærerne har undervist egne elever med et ferdig utarbeidet undervisningsopplegg beregnet for 4 skoletimer. Halvparten av lærerne underviste med animasjoner, mens den andre halvparten underviste i tilsvarende innhold, men uten animasjoner. Datainnsamlingen er i denne studien gjort med kvalitativt intervju. I tillegg er det benyttet to enkle skjema for å kartlegge relevante forhold med hensyn til læreren og elevgruppen. Analysen har fulgt en temasentrert tilnærming rettet mot temaer representert i prosjektet, både fra intervjuguide og tema lærerne har vært opptatt av. Resultatene viser at lærerne opplever treningslære som et givende, morsomt og samtidig krevende fag å undervise.