Trening av persepsjon i fotball: et intervensjonsstudie med norske 14-15 årige spillere
Abstract
Intensjonen med prosjektet var å teste 2 ulike øvelser for å se hvilken effekt disse hadde på
søksfrekvens, sammenheng mellom søksfrekvens og prestasjon både før og etter intervensjon
og kontekstuelle faktorers påvirkning på prestasjon. Utgangspunktet var søksadferden til
norske fotballspillere (M = 14,3, SD = 0,47) i ungdomsfotballen og hvordan den utviklet seg
på bakgrunn av de ulike treningspåvirkningene. Utvalget bestod av småguttespillere fra tre
forskjellige klubber, to tredjedeler var spillere fra 02-årgangen mens den siste tredjedelen var
spillere fra 01-årgang. Deltakerne ble randomisert inn i tre forskjellige grupper;
intervensjonsgruppe 1(pasning/mottak-med-søkgruppen), intervensjonsgruppe
2(pasning/mottak-med-motstandgruppen), og en kontrollgruppe. De to intervensjonsgruppene
fikk to ulike øvelser som var ment å stimulere søkeaktiviteten mens kontrollgruppa fikk en
pasningsøvelse som hadde fokus på pasningsteknikk og tekniske momenter. Dette studiet
baserer seg på en økologisk tilnærming for å styrke overførbarheten til virkelige settinger.
Pre- og posttesten bestod av spillsekvens hvor man spilte 6 mot 6 inkludert keeper i en 2-1-2
formasjon på i et baneformat på 50x30, med 7-ermål. Testene ble dokumentert med et
videokamera for å innhente data, og et postspørreskjema for å styrke den sosiale validiteten.
Resultatene avslørte at spillerne i intervensjonsgruppene hadde en signifikant økning av
søksfrekvensen fra pre- til posttest. Dataene før intervensjonen viste en viss sammenheng
mellom søksfrekvens og prestasjon i form av at kontrollgruppa hadde den høyeste
søksfrekvensen og den høyeste andelen fremoverrettede pasninger, dette på tross av det
sterkeste presset fra motstander i pretest. På tross av at pasning/mottak-med-søkgruppen
hadde den beste utviklingen av søksfrekvensen viste ikke gruppen tegn til signifikante
forbedringer av prestasjon når det gjaldt vellykkethet, handlingsretning eller vellykkethet
kombinert med handlingsretning. Pasning/mottak-med-motstandgruppen hadde derimot en
signifikant økning i handlingsretning fra pre- til posttest, men ellers ingen andre signifikante
forbedringer. Det ble også vist at kontekstuelle faktorer som kroppsstilling påvirket
handlingsretningen. Mangelen på signifikant forbedring av prestasjon i forhold til
søksfrekvens hos pasning/mottak-med-søkgruppen kan forklares med øvelsens manglende
kompleksitet og spesifisitet. Resultatene i dette studiet kan ha en viss verdi fordi
intervensjonsgruppene viser tegn til forbedringer av både søksfrekvens og prestasjon etter
posttest. Eventuelle longitudinelle studier eller studier med lengre intervensjonsvarighet med
utgangspunkt i disse øvelsene kan gi mer solide resultater.
Description
Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2016