Helsestatus av regelmessig fysisk aktive personer med ryggmargsskade: en tverrsnittstudie

Abstract

Bakgrunn: Personer med ryggmargsskade rapporteres å være spesielt utsatt for å utvikle sekundære sykdommer som hjerte –karsykdom og diabetes type 2. Dette er forhold som er nært knyttet til livsstil og inaktivitet. Spesifikke anbefalinger for fysisk aktivitet rettet mot personer med ryggmargskade er forsøkt etablert, men hvorvidt disse er tilstrekkelig for å gi helsegevinst er ennå ukjent. Per i dag finnes det lite forskning på helseaspekter hos personer med ryggmargskade som trener regelmessig med unntak av idrettsutøvere med denne type skade. Formålet med studien var således å gjøre en deskriptiv undersøkelse av helsestatus hos personer med ryggmargskade som trener regelmessig i henhold til anbefalingene. Metode: I en kvantitativ tverrsnittsstudie ble atten personer (menn/kvinner= 9/9) i alderen 41-72 år som trente regelmessig i henhold til aktuelle anbefalinger inkludert. Alle deltakerne hadde ryggmargsskade (tetraplegi n=4, paraplegi n=14). Tid siden ervervet skade var mellom 4-48 år. Det ble utført undersøkelser av kroppssammensetning, og benmineraltetthet (BMD) ved DXA scan, lungefunksjon; forsert vitalkapasitet (FVC), forsert ekspiratorisk volum i første sekund av utpust (FEV1), maksimal voluntær ventilasjon (MVV) og diffusjonskapasitet (DLCO) og maksimalt oksygenopptak (VO2maks). Selvrapportert livskvalitet og demografiske data ble samlet via spørreskjema. Resultatene er presentert i median og (range).