| dc.description.abstract | I denne idrettshistoriske studien som jeg har valgt å kalle «Enerettsmodellen under angrep – en idrettshistorisk studie av norsk pengespillpolitikks utfordringer i perioden 1995-2017», skal jeg forsøke å gi et bilde av pengespillpolitikkens utvikling. Problemstillingen studien tar utgangspunkt i er: «Hvordan har pengespillpolitikken blitt utfordret i perioden 1995-2017. Og hvordan har disse utfordringene påvirket idrettsbevegelsen?».
Etter flere politiske diskusjoner i Stortinget ble AS Norsk Tipping og enerettsmodellen etablert i 1946. Det statlige spillselskapet fikk enerett til å tilby pengespill, og spilleoverskuddet skulle tilfalle ideelle formål. Den første spilleomgangen gikk av stabelen i 1948, og siden den gang har idrettsbevegelsen mottatt overskuddsmidler. Midlene har gjennom flere år vært idrettsbevegelsens økonomiske fundament. På midten av 1990-tallet havnet enerettsmodellen under et økende press. Det frem til nå, landbaserte pengespillfeltet med få grenseoverskridende elementer, ble utfordret av internasjonale krefter.
Pengespillpolitikken har gjennomgått ulike faser av utfordringer. Fra nasjonale automatproblemer og rettsaker, til en krevende konkurransesituasjon med internasjonale spillselskap i spissen. Økende liberalisering innenfor flere områder i samfunnet har påvirket pengespillpolitikken, noe som har ført til en vaktsom idrettsbevegelse. Sammenvevingen med verden utenfor har skapt et vedvarende trykk mot enerettsmodellen, og idrettsbevegelsen må fortsette å leve i en tilstand av uvisshet. | nb_NO |
