| dc.description.abstract | Den overordnede hensikten med denne studien var å undersøke hva som kjennetegnet visuell atferd og fikseringer hos profesjonelle fotballspillere og amatører i Norge. Et felt- og observasjonsstudie ble implementert og Gibson’s (1966; 1979) økologiske tilnærming til visuell persepsjon ble brukt som teoretisk rammeverk sammen med «vision-in-action» paradigme (Vickers, 1992, 2007, 2009). To profesjonelle spillere (M = 23 år, SD = 1.41) og to amatørspillere (M = 23 år, SD = 4.24) ble utstyrt med et eye tracking system, og filmet med videokamera i en firkantøvelse på trening (N = 4). Den visuelle atferden og fikseringene ble registrert med eye trackeren Tobii Pro Glasses 2 (Tobii Technology AB, Sverige). Eye tracking opptakene for samtlige deltakere (M = 06:39 minutter, SD = 01:12) ble analysert fiksering-for-fiksering (N = 1328) i analyseprogrammet Tobii Pro Lab. Hensikten var å undersøke hva som kjennetegnet fikseringer, fikseringsvarighet og fikseringsområde hos fotballspillere.
Resultatene viste at proffene generelt kunne vise til en høyere gjennomsnittlig fikseringsfrekvens per sekund og fikseringsvarighet enn amatørene. Når det gjaldt fikseringsområde skilte ballen seg ut som den viktigste informasjonskilden for både proffene og amatørene, etterfulgt av rom og med- og motspiller. I situasjoner hvor deltakerne var involvert med ball (i.e. to trekk før ballmottak) viste resultatene at det var en positiv trend mellom antall fikseringer og vellykkede prestasjoner med ball for samtlige deltakere, men det var ikke signifikant. Proffene hadde også færre fikseringer av lengre varighet, mens amatørene hadde flere fikseringer av kortere varighet. I de samme situasjonene fikserte proffene mer på rom, mens amatørene fikserte oftere på ballen.
Dette var en svært eksplorerende studie som gjør at en skal være forsiktig med å konkludere for mye i en bestemt retning. Dette bør tolkes som en pilotstudie som hovedsakelig har lagt vekt på metodedelen slik at den kan fungere som en guide for fremtidig forskning innenfor samme område. Til slutt blir det redegjort for noen viktige metodiske betraktninger, videre forskning og praktiske implikasjoner. | nb_NO |
