Kroppsøving og fysisk aktivitet som psykisk helsefremmende arena: En kvalitativ studie om elever, med negative erfaringer fra kroppsøvingsfaget, sine opplevelser i kroppsøving og fysisk aktivitet i skolen (ScIM, be happy)
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2605090Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Målet med denne studien er å belyse et utvalg elevers opplevelser av kroppsøvingsfaget og den ettårige intervensjonen ScIM (be happy) med tanke på muligheten elevene har til å erfare autonomi, kompetanse og tilhørighet. I følge litteraturen har tilfredsstillelse av disse behovene betydning for menneskers motivasjon og psykiske helse.
Bakgrunnen for valg av tema er det økende fokuset på psykisk helse i samfunn- og skolesammenheng, og på hvordan fysisk aktivitet kan bidra i arbeidet med å fremme psykisk helse. Kroppsøvingsfaget har som mål å bidra til å fremme psykisk helse blant elever, både gjennom opplevelser i faget her og nå, og med et forebyggende og langsiktig formål. En del elever rapporterer imidlertid om liten trivsel og mestring i kroppsøvingsfaget. Spørsmålet blir da hvordan kroppsøving og fysisk aktivitet i skolen kan bidra til å fremme psykisk helse blant disse elevene?
Oppgaven baserer seg først og fremst på miniteorien Basic Needs Theory (BNT), som inngår i selvbestemmelsesteorien. Data ble samlet inn gjennom semistrukturerte individuelle intervju med seks informanter i alderen 14-15 år, fra to ulike ungdomsskoler på Østlandet. Alle informantene har deltatt i den ettårige intervensjonen ScIM (be happy), definerer seg selv som «en som ikke trives i kroppsøving», og forteller om negative erfaringer fra kroppsøvingsfaget.
Informantene uttrykte undertrykkelse og liten tilfredstillelse av grunnleggende psykologiske behov i kroppsøving. Samtidig beskrev informantene stor mulighet for tilfredstillelse av behovene i ScIM (be happy). Autonomistøtte i ScIM (be happy) så ut til å bidra positivt til tilfredstillelse av behovene, mens en dominerende idrettsdiskurs i kroppsøving ble assosiert med begrenset mulighet til å tilfredsstille behovene.
Informantene har ulike erfaringer knyttet til tilfredstillelse av grunnleggende psykologiske behov i de to kontekstene kroppsøving og ScIM (be happy). Dette kan indikere at de to kontekstene bidrar forskjellig med hensyn til denne gruppen elevers helseutvikling. Funnene i oppgaven kan tyde på at kroppsøvingsfaget og ScIM (be happy) kan fremme psykisk helse ved å vektlegge autonomistøtte og redusere et idretts- og prestasjonsfokus.
Beskrivelse
Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2019