Effekten av behandlingsmetodene fysisk aktivitet og kostholdsterapi vs. kognitiv adferdsterapi på spiseforstyrrelsessymptomer, spisemønster og symptomer for depresjon hos kvinner med bulimia nervosa

Abstract

Bakgrunn: Hensikten med denne studien var å sammenligne effekten av de to behandlingsmetodenefysisk aktivitet og kostholdsterapi (FAKT) og kognitiv adferdsterapi (KAT) på spiseforstyrrelsessymptomer, spisemønster og symptomer for depresjon hos kvinner med bulimia nervosa (BN).

Metode: Data benyttet i dette studiet er pre- og første post data hentet fra behandlingsstudiet ”Fysisk aktivitet og kostholdsterapi” (FAKT). Utvalget bestod av kvinner som innfridde ”Diagnostic and statistical manual of mental disorders” (DSM-5) diagnosekriterier for BN. Gjennomsnittsalderen til utvalget var 27,64 år, mens gjennomsnittlig kroppsmasseindeks (KMI) var 23.53 kg/m2. Spiseforstyrrelsessymptomer ble målt ved bruk av ”Eating Disorder Examination Questionnaire” (EDE-Q), spisemønster ved bruk av ”Three Factor Eating Questionnaire” (TFEQ) og symptomer for depresjon ved bruk av ”Beck’s Depression Inventory” (BDI).

Resultater: Det ble funnet en signifikant større reduksjon på EDE-Q (globalscore og vektbekymringer) hos FAKT-gruppen sammenlignet med KAT-gruppen. På endring i spisemønster ble det ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom de to behandlingsmetodene. Kvinnene i FAKTgruppen hadde en signifikant større reduksjon i symptomer for depresjon (total BDI-score) sammenlignet med KAT-gruppen.

Konklusjon: Resultatene indikerer at FAKT som behandlingsmetode kan redusere spiseforstyrrelsessymptomer (EDE-Q score) og symptomer for depresjon (BDI-score) i større grad enn KAT. Det er derimot ingen signifikante forskjeller mellom behandlingsmetodene på endring av spisemønster (TFEQ-score).