Effekten av styrketrening med redusert blodstrøm på styrkeløftere på høyt nasjonalt nivå: vil to bolker à fem treningsøkter med redusert blodstrøm inkorporert i det daglige treningsarbeidet føre til en økning i muskelfiberareal, satellittcelle- og cellekjerneantall?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/298188Utgivelsesdato
2015-08-28Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Innledning: Styrketrening med redusert blodstrøm (SRB) med lav relativ
treningsmotstand har vist seg å være en effektiv metode for å øke muskelstørrelse og
muskelstyrke, først og fremst hos utrente, men også i noen studier på godt styrketrente.
Det er også vist at denne treningsformen kan føre til en økning i antall satellittceller og
cellekjerner. Disse studiene er imidlertid gjort på utrente. Målet med denne studien var
å undersøke om en praktisk tilnærming av SRB (pSRB) med lav relativ
treningsbelastning kunne føre til en økning i fiberarealet, satellittcelle- og
cellekjerneantallet hos godt styrketrente. Metode: 17 styrkeløftere (15 menn) på høyt
nasjonalt nivå ble rekruttert og tilfeldig fordelt i en intervensjonsgruppe (pSRB) og en
kontrollgruppe (KON). Begge gruppene gjennomførte det samme periodiserte
styrketreningsprogrammet, bortsett fra to bolker (uke 1 og 3), hvor pSRB gruppen
gjennomførte fem økter med pSRB frontbøy (24-31% av 1 repetisjon maksimum
(1RM)), mens KON gruppen gjennomførte fem økter med normal frontbøy (∼70% av 1
RM). For å undersøke fiberarealet og antall satellittceller og cellekjerner ble det tatt
biopsier. Muskelstørrelse ble målt med bruk av ultralyd, mens styrke ble målt med bruk
av isokinetisk kneekstensjon og 1RM i frontbøy. Biopsier og målinger av
muskelstørrelse og styrke ble tatt før og etter treningsperioden. Resultater: pSRB
gruppen hadde en signifikant større fremgang enn KON gruppen i fiberareal og antall
cellekjerner i type I muskelfibre, muskeltykkelse i RF, VL og VM og tverrsnittsareal i
VL. KON gruppen hadde en signifikant større fremgang enn pSRB gruppen i antall
satellittceller. Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i endring for de
ulike styrketestene. Hos pSRB gruppen korrelerte den fibertypespesifikke
muskelveksten signifikant med tverrsnittsarealøkningen i VL og styrkeendringene i
knestrekkerne. Diskusjon: Den fibertypespesifikke responsen observert hos pSRB
gruppen kan være et resultat av et større volum, lengre tid under tensjon og/eller
forskjellen i metabolsk stress sammenlignet med KON gruppen. I likhet med KON
gruppens økning i antall satellittceller ved studiens slutt opplevde sannsynligvis også
pSRB gruppen en tidlig økning i satellittceller. Forskjellene i stimuli og behovet for økt
transkripsjonsmaskineri kan ha ført til inkorporering av satellittcellene som cellekjerner
hos pSRB gruppen, men ikke hos KON gruppen. Konklusjon: pSRB førte til hypertrofi
i knestrekkerne hos nasjonale styrkeløftere, og ser ut til å være et resultat av fibertype I
spesifikk hypertrofi sammenfallende med cellekjerneaddering.
Beskrivelse
Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2015