Effekten av styrketrening med redusert blodstrøm på styrkeløftere på høyt nasjonalt nivå: vil to bolker à fem treningsøkter med redusert blodstrøm inkorporert i det daglige treningsarbeidet føre til en økning i muskelfiberareal, satellittcelle- og cellekjerneantall?

Abstract

Innledning: Styrketrening med redusert blodstrøm (SRB) med lav relativ treningsmotstand har vist seg å være en effektiv metode for å øke muskelstørrelse og muskelstyrke, først og fremst hos utrente, men også i noen studier på godt styrketrente. Det er også vist at denne treningsformen kan føre til en økning i antall satellittceller og cellekjerner. Disse studiene er imidlertid gjort på utrente. Målet med denne studien var å undersøke om en praktisk tilnærming av SRB (pSRB) med lav relativ treningsbelastning kunne føre til en økning i fiberarealet, satellittcelle- og cellekjerneantallet hos godt styrketrente. Metode: 17 styrkeløftere (15 menn) på høyt nasjonalt nivå ble rekruttert og tilfeldig fordelt i en intervensjonsgruppe (pSRB) og en kontrollgruppe (KON). Begge gruppene gjennomførte det samme periodiserte styrketreningsprogrammet, bortsett fra to bolker (uke 1 og 3), hvor pSRB gruppen gjennomførte fem økter med pSRB frontbøy (24-31% av 1 repetisjon maksimum (1RM)), mens KON gruppen gjennomførte fem økter med normal frontbøy (∼70% av 1 RM). For å undersøke fiberarealet og antall satellittceller og cellekjerner ble det tatt biopsier. Muskelstørrelse ble målt med bruk av ultralyd, mens styrke ble målt med bruk av isokinetisk kneekstensjon og 1RM i frontbøy. Biopsier og målinger av muskelstørrelse og styrke ble tatt før og etter treningsperioden. Resultater: pSRB gruppen hadde en signifikant større fremgang enn KON gruppen i fiberareal og antall cellekjerner i type I muskelfibre, muskeltykkelse i RF, VL og VM og tverrsnittsareal i VL. KON gruppen hadde en signifikant større fremgang enn pSRB gruppen i antall satellittceller. Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i endring for de ulike styrketestene. Hos pSRB gruppen korrelerte den fibertypespesifikke muskelveksten signifikant med tverrsnittsarealøkningen i VL og styrkeendringene i knestrekkerne. Diskusjon: Den fibertypespesifikke responsen observert hos pSRB gruppen kan være et resultat av et større volum, lengre tid under tensjon og/eller forskjellen i metabolsk stress sammenlignet med KON gruppen. I likhet med KON gruppens økning i antall satellittceller ved studiens slutt opplevde sannsynligvis også pSRB gruppen en tidlig økning i satellittceller. Forskjellene i stimuli og behovet for økt transkripsjonsmaskineri kan ha ført til inkorporering av satellittcellene som cellekjerner hos pSRB gruppen, men ikke hos KON gruppen. Konklusjon: pSRB førte til hypertrofi i knestrekkerne hos nasjonale styrkeløftere, og ser ut til å være et resultat av fibertype I spesifikk hypertrofi sammenfallende med cellekjerneaddering.