Veien tilbake: en fortolkende fenomenologisk analyse av en toppidrettsutøvers retur fra potensielt karrieretruende idrettsskader
Abstract
Det primære formålet med denne case-studien var å belyse hvordan eliteutøvere kan oppleve veien
fra potensielt karrieretruende skader tilbake til toppnivå. Den skandinaviske fotballspilleren
(kvinne, alder = 29) i studien har vært gjennom to vellykkede rehabiliteringer etter skader på fremre
korsbånd. Ved å benytte en fortolkende fenomenologisk analyse, IPA (Smith, Flowers, & Larkin,
2009), undersøkte vi hvilke temaer i hennes beretning som kunne knyttes til evnen til å takle de
psykologiske utfordringene ved å være skadet. Vi var spesielt opptatt av faktorer som har med
mestring av stress å gjøre, siden forskningen på området tar utgangspunkt i at det å bli påført en
alvorlig skade er en stressfylt opplevelse for utøveren (Brewer, 2007; Udry & Andersen, 2008).
Gjennom analysen identifiserte vi totalt 46 relevante temaer. Majoriteten av tidligere studier støtter
Lazarus og Folkman (1984) sitt syn på mestring av stress. Dette synet innebærer at det er
avgjørende at utøverne benytter effektive mestringsstrategier. Vi fant at 15 av temaene våre sorterte
under dette paradigmet, og derfor opprettet vi en hovedkategori kalt bruk av mestringsstrategier. Et
nyere stressteoretisk rammeverk, nemlig CATS, eller Cognitive Activation Theory of Stress
(Eriksen, Murison, Pensgaard, & Ursin, 2005; Ursin & Eriksen, 2004), utfordrer synet til Lazarus
og Folkman ved å argumentere for at det ikke er valg av strategi som er relevant for mestring av den
krevende skadesituasjonen. I følge CATS kan derimot utøverens grunnleggende positive
utkommeforventninger (engelsk: positive response outcome expectancies, forkortet PROE) være
bryteren som skrur av stressalarmen og slik definere mestring. 18 av temaene lot seg best tolke og
forstå ut fra et slik syn på mestring, og dermed ble disse plassert i hovedkategorien positive
utkommeforventninger (PROE). De resterende 13 temaene var av mer motivasjonell og personlig
karakter, og de lot seg hverken kategorisere som bruk av mestringsstragier eller som PROE. Derfor
opprettet vi en tredje hovedkategori kalt andre tilretteleggende faktorer.
Description
Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2015