Elevvurdering og vurderingskultur i kroppsøving: hvordan erfarer elever i videregående skole elevvurdering, og hvilke vurderingskulturer kommer til uttrykk i kroppsøvingsfaget?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/171538Utgivelsesdato
2011Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne masteroppgaven er utarbeidet etter gjennomføring av intervjuer med elever i
videregående skole. Tema for intervjuundersøkelsen er elevvurdering og vurderingskultur i
kroppsøvingsfaget.
Ny læreplan og nye prinsipper for vurdering kom med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006.
Den nye læreplanen hadde et innhold med store endringer av både grunnlaget for og formålet
med vurdering. Etter prinsipper og retningslinjer for Kunnskapsløftet har elevvurdering til
hensikt å fremme læring og å vise kompetanse.
I teoridelen beskriver jeg først læreplan for kroppsøving i Kunnskapsløftet, deretter
hovedtrekk ved bestemmelser og retningslinjer for vurdering i forskrift om vurdering til
opplæringsloven. Videre gjør jeg greie for tre paradigmer som kommer til uttrykk i to
vurderingskulturer. Teorigrunnlaget bruker jeg i drøfting av elevenes opplevelser, meninger
og oppfatninger om vurdering.
Kvalitativ metode og kvalitative intervjuer er brukt for å få åpne, spontane og direkte svar om
vurdering fra elevene. Svarene gir levende og utdypende beskrivelser av elevenes opplevelser
og meninger. Utvalget i undersøkelsen er ti elever, en gutt og en jente ved fem skoler med
beliggenhet forskjellige steder i Oslo.
Elevene opplever at tester er vesentlig for vurdering i kroppsøvingsfaget. Opplevelsen elevene
har av tester er todelt. En gruppe elever setter pris på bruk av tester. Den andre gruppen synes
i ulik grad tester er en ubehagelig opplevelse. Enkelte utvikler strategier for å unngå dem. Den
omfattende bruk av tester ved vurdering gir vurderingen i kroppsøving preg av en
”testkultur”. Jentene liker bruk av tester i mindre grad enn guttene. Noen av jentene synes
guttene får dominere for mye i kroppsøving.
Elevene kjenner ikke kompetansemål og vet ikke at det skal være kompetansemål i
kroppsøving. De kjenner heller ikke til bruk av kjennetegn på måloppnåelse. De fleste av
elevene kjenner kompetansemål og bruk av kjennetegn fra andre fag. De mener dette også
ville være nyttig i kroppsøving.
Ingen av elevene har hatt elevsamtaler om vurdering med kroppsøvingslærer.
De prinsipper og retningslinjer som gjelder for vurdering etter Kunnskapsløftet synes i liten
grad å bli fulgt ut fra svarene elevene gir i intervjuundersøkelsen. På bakgrunn av dette ser det
ut til at vurdering i kroppsøving har mer preg av testkultur enn vurderingskultur.
Grunnopplæring for kroppsøvingslærere og etterutdanning, samt utvikling av og erfaring med
nye vurderingsformer er nødvendig for å endre vurderingskulturen i kroppsøving.
Beskrivelse
Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2011