Friluftslivsutstyrets betydning i en folkehøgskolekontekst – glemt eller høyt profilert? en kvalitativ undersøkelse av friluftslivsutstyrets betydning for folkehøgskoleelever
Abstract
Prosjektet omhandler folkehøgskoleelever sine relasjoner til bruk av utstyr i friluftsliv.
Utstyr har gjennom friluftslivets historie speilet ulike meningsdimensjoner. For Fridtjof
Nansen betød riktig utstyr forskjellen på liv og død. På 1970 og -80 tallet signaliserte
valg av utstyr ditt miljøpolitiske ståsted. I de senere år synes utstyr å ha blitt en viktig
markør i den personlige identitetsbygging.
Det økende forbruket av friluftslivsutstyr og friluftsliv sin rolle i et miljøperspektiv
brukes som kontekst. Spørsmålene som undersøkes er hvilken rolle friluftslivsutstyr
spiller før, under og etter friluftslivsturer. Spørsmålene blir belyst ut fra
folkehøgskoleelevers omtale av, og bruk av eget og hverandres utstyr. Metodisk brukes
deltagende observasjon gjennom tre dager sammen med en folkehøgskoleklasse på
friluftslivstur.
Inspirasjon er hentet fra Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) og
Vestlandsforskning sin rapport Miljøbelastninger fra norsk fritidsbruk – en kartlegging,
arbeider om friluftsliv sin historie, samt relevant friluftsfaglig forskning særlig fra en
norsk kontekst. Teoretisk anvendes Bruno Latour sine arbeider om Aktør-nettverk teori
som inspirasjonskilde. Analysene får derved fram at utstyr – elever – natur kan ses som
et nettverk der friluftslivsutstyr påvirker og blir påvirket gjensidig. Folkehøgskoleelever,
moderniteten, forbrukere, friluftslivsutøvere, utstyrsbransjen (produsenter og
forhandlere), folkehøgskolen som institusjon, friluftslivet og miljøet inngår i et samspill.
Likevel står folkehøgskoleeleven i forgrunn med sine valg, vaner og perspektiver på hva
utstyret betyr og kan brukes til. Spesialisering og at en hver tur trenger sitt utstyr, står
tydelig fram. Det skapes bånd mellom aktørene, og oppgaven får fram at
friluftslivsutstyr rommer mer enn materielle egenskaper ved at utstyret også har
betydning som symbolskapere og identitetsmarkører. Funnene får fram at
folkehøgskoleelever møter moderniteten i ulike kontekster, der elevene ser ut til også å
være en del av den forbruksøkningen av friluftslivsutstyr som allerede er dokumentert
(Hille, Aall & Klepp, 2007). Her utfordres folkehøgskolens rolle som dannende for
elevenes utfordringer i fremtiden. Miljøaspektet er en av disse utfordringene og et
spørsmål om folkehøgskolene kan opprettholde sin rolle som dannende institusjon i en tid med økt forbruk og den miljøbelastning det økte forbruket av friluftslivsutstyr bidrar
til.
Description
Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2011