"Hvorfor skal jeg reise så langt bare for å få tre?": kvalitativ analyse av minoritetsungdoms livserfaringer i møte med friluftsliv på idrettsfag
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/171649Utgivelsesdato
2012Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne studien retter søkelys mot minoritetsungdoms forhold til friluftsliv. Målet er å få
en bedre forståelse for minoritetsungdoms forhold til friluftsliv i oppveksten og
erfaringer med friluftsliv i skolen.
De teoretiske perspektiver som er anvendt i denne oppgaven vil sette lys på friluftslivets
posisjon i norsk kultur, samt ulike perspektiver på oppvekst. Dette er i hovedsak belyst
ut i fra Anthony Giddens, Berger og Luckmann og Pierre Bourdieu. Ved å anvende
begreper fra den franske sosiologen Pierre Bourdieu, ønsket jeg å se hvordan
ungdommenes hverdaglige praksis er med på produsere ulik kulturell kapital, og
hvordan skolen er med på å reprodusere denne kapitalen.
Det er anvendt kvalitativ metode for å belyse minoritetsungdoms forhold til friluftsliv.
Det ble først gjennomført et fokusgruppeintervju, og deretter dybdeintervju med hver
informant. Resultatene viser at friluftsliv ikke er en del av informantenes habitus i
hovedsak fordi de har lite erfaring med friluftsliv i oppveksten. Når
minoritetsungdommene entrer friluftsliv blir ikke deres kapital oppfattet som verdifull
av de andre deltakerne på feltet. I tillegg viser resultatene at familien er viktig når det
gjelder dannelsen av minoritetsungdommenes identitet når det kommer til friluftsliv.
Selv om ungdommene mener at friluftslivets egenverdi skal ligge til grunn for all
aktivitet, tenderer det mer til at egenverdien går over til mer instrumentelle sider av
faget. Når minoritetsungdommene møter friluftsliv på idrettsfag forbinder de dette
møtet med karakterjag. Dermed mister friluftslivet sitt fokus på naturopplevelsen og det
sosiale aspektet. Studien belyser hvordan dette har påvirket ungdommenes møte med
friluftsliv som en del av norsk kultur, og hvilke oppfatninger de har omkring dette.
Resultater viser her at informantene sammenligner seg med noen de kaller «de andre»,
elever de mener er født og oppvokst med friluftsliv. Med tanke på opptjening av
kulturell kapital opplevde informantene en begrenset ”verdi- utvikling”. Det vil si at
ungdommene ikke så hensikten og verdien med å ha friluftsliv i skolen, og at de ikke
helt forstod hvorfor det var viktig å få karakter.
Nøkkelord: Friluftsliv – Minoritetsungdom – Idrettsfag – Sosialisering – Kultur -
Habitus – Felt – Kapital
Beskrivelse
Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2012