Effekten av C- og E-vitamintilskudd på fysiologiske adaptasjoner til utholdenhetstrening
Abstract
Innledning: Det er en utbredt bruk av antioksidanttilskudd både blant idrettsutøvere og generelt
i populasjonen. Enkelte studier viser at inntak av store doser med antioksidanter kan hemme de
gunstige effektene trening har på helse og prestasjon. Målet med denne studien var å undersøke
effektene av C- og E-vitamintilskudd på prestasjon og fysiologiske adaptasjoner til et 11 ukers
intensivt treningsprogram.
Metode: Sytten utholdenhetstrente forsøkspersoner (12 kvinner og 5 menn; 24.4±2.9 år,
VO2maks 55.0±7.9 ml·kg-1·min-1) ble rekruttert og stratifisert inn i enten en antioksidantgruppe
(AG), eller en placebogruppe (PG). AG (n=8) inntok 1000 mg C-vitamin og 235 mg E-vitamin
daglig, mens PG inntok placebopilller. Dette var en dobbelblindet studie. Treningsprogrammet
bestod av 3 – 4 ukentlige utholdenhetsøkter i 11 uker, der intervaller (4 x 4 min, opp til 5 x 6
min; > 90 % HFmaks) og langkjøringsøkter (30 og 60 min; 85 % HFmaks og 75 % HFmaks) ble
kombinert. Forsøkspersonene ble testet før, og etter 5, og 11 uker med trening og
supplementering. Det ble målt; maksimalt oksygenopptak (VO2maks), løpsprestasjon
(20mMSRT), blodvolum (BV) og hemoglobinmasse (HbM), samt oksygenopptak (VO2),
hjertefrekvens (HF) og konsentrasjonen av laktat i blodet (La-), ved
submaksimale belastninger (60 og 85 % av VO2maks, som med en stigningsprosent på 5,3 %, i
gjennomsnitt tilsvarer hhv. 6,5 og 9,1 km/t).
Resultater: VO2maks økte med 8.9±2.9 % i AG, og med 7.8±4.0 % i PG (p<0.01). PG reduserte
HF signifikant ved en submaksimal belastning tilsvarende 60 % av tilvennings-VO2maks med
4.4±4.6 % (p=0.02), mens AG hadde en økning med 1.3±3.1 % (p=0.3). Ved en submaksimal
belastning tilsvarende 85 % av tilvennings-VO2maks, reduserte PG signifikant HF med 4.7±5.0 %
(p=0.02), mens AG økte HF med 1.6±3.1 % (p=0.3 innad og p=0.01 mellom gruppene). Det var
ingen signifikante gruppeforskjeller i La- ved de submaksimale belastningene. Løpsprestasjonen
på 20mMSRT endret seg ikke signifikant for AG med en økning på 3.4±8.2 % (p=0.3), men
økte signifikant for PG med 14.3±14.1 % (p=0.02). Ingen signifikante endringer i BV eller
HbM ble observert i de to gruppene.
Diskusjon: Det 11 ukers treningsprogrammet økte VO2maks i både AG og PG, uten noen
endringer i BV eller HbM. Supplementeringen med store doser C- og E-vitamin hindret den
treningsinduserte reduksjonen i HF ved de submaksimale belastningene. Selv om det ikke er
noen gruppeforskjell i prestasjonen på 20mMSRT, var det bare PG som økte prestasjonen
signifikant. Våre resultater antyder at antioksidantsupplementering kan hemme
utholdenhetstreningsinduserte adaptasjoner knyttet til løpsprestasjon.
Description
Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2012