Effekten av muskulær utholdenhetstrening på prestasjon i langrenn: en 6 ukers intervensjonsstudie

Abstract

Formål: Formålet med studien var å undersøke effekten av muskulær utholdenhetstrening på 1000 m stakeprestasjon direkte etter et 50 min submaksimalt arbeid på rulleskimølle hos godt trente langrennsløpere, og om treningsmetoden var mere effektiv en økt varighet av løpeintervalltrening med hensyn til stakeprestasjon. Metode: Tjuefire godt trente langrennsløper (31 ± 4 år, 181 ± 8 cm, 77 ± 9 kg, 64 ± 5 ml · kg- 1 · min-1) ble rekruttert og fordelt til en kombinert muskulær utholdenhet- og løpeintervallgruppe (MUT; kvinner=2, menn=9) og en løpeintervallgruppe (INT; kvinner=2, menn=9). Intervensjonsperioden varte 6 uker på høsten, og treningsprogrammene skulle trenes to ganger i uken ved å erstatte lignende trening for å holde det totale treningsvolumetog belastningen lik før og under treningsintervensjonen. Det totale treningsvolumet under treningsintervensjonen var 8 ± 4 og 6 ± 2 t per uke for henholdsvis MUT og INT. Før pretest ble det gjennomført grundig tilvenning i testøvelsen stående staking m/benk og på rulleskimølle. Testøvelsene i stående staking m/benk var én repetisjon maksimum (1RM) og muskulær utholdenhet ved 55 % av 1RM til utmattelse. Stakeprotokollen ble gjennomført som 50 min submaksimalt arbeid med tre ulike individuelt tilpassede hastigheter. Avslutningsvis ble det gjennomført en 1000 m prestasjonstest med målinger av høyeste oksygen (O2)- opptak (VO2-peak) i staking, maksimal hjertefrekvens (HF-peak), subjektiv følelse av anstrengelse (RPE), utnyttingsgrad (% av VO2-peak), estimering av anaerob kapasitet og prestasjon oppgitt som sekunder (s) over distansen (m). I tillegg ble det målt VO2-maks i løping.