"Det har bare vært naturlig": friluftsliv, kjønn og kulturelle brytninger

Abstract

1993 var Friluftslivets år i Norge. Denne markeringen av friluftslivets betydning i norsk kultur og hverdagsliv falt sammen med feiringen av Den norske turistforenings 125 års jubileum. Det sammenfallet er ikke tilfeldig. Den norske turistforening og utviklingen av fjellturismen som denne foreningen har fremmet er knyttet til sterke symboler på norsk egenart. I løpet av året ble friluftsliv som et særlig uttrykk for norsk kultur hyldet i forskjellige sammenhenger, samtidig som friluftslivet ble analysert og drøftet i flere vitenskapelige rapporter og på konferanser. Et hovedperspektiv som ofte ble fremmet og som ofte ligger til grunn for både forskning, offentlig forvaltning og friluftsliv i organisasjonene, er en oppfatning om at det finnes et enhetlig og særegent norsk friluftsliv sosialt og kulturelt sett. Et annet fellestrekk er fravær av problemstillinger og perspektiver som fokuserer på relasjoner mellom kvinner og menn, og på kvinners vilkår og opplevelser i friluftsliv.

Denne avhandlingen har et annet utgangspunkt: Ved å ta utgangspunkt i folkelige praksiser, erfaringer og opplevelser forsøker avhandlingen å komme på sporet av kulturelle og sosiale forskjeller som både kan knyttes til forskjeller mellom kjønnene, mellom livsformer og regional tilhørighet. Med utgangspunkt i en etnografisk studie av kjønnsrelasjoner i friluftsliv basert på feltarbeid i et lokalsamfunn lengst nord i landet - Alta i Finnmark - undersøker avhandlingen kulturelt mangfold og variasjoner i norsk friluftsliv, og om friluftslivet er kjønnet kultur.