Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorDahl, Lena
dc.date.accessioned2021-10-18T07:12:15Z
dc.date.available2021-10-18T07:12:15Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-502-0594-9
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2823552
dc.descriptionAvhandling (doktorgrad) - Norges idrettshøgskole, 2021en_US
dc.description.abstractAvhandlingens tema er ulykker og sikkerhet i friluftslivsundervisningen på norsk videregående skole med Idrettsfag, på programområdet aktivitetslære. Ulykker er lite ønskelig i lys av helsemessig og økonomiske konsekvenser for de involverte og for samfunnet. Samtidig indikerer både forskning og media at ulykker i friluftslivsundervisningen skjer på jevnlig basis. Myndighetene erkjenner at kunnskapsgrunnlaget på ulykker i utdanningssammenheng er fragmentert, noe også avhandlingens litteraturgjennomgang viser til. Det etterlyses mer forskningsbasert kunnskap på området. Tematikken undersøkes ved et sekvensielt miksede metoders design. Datagrunnlaget er eksplorativ spørreundersøkelse hvor 105 friluftslivslærere har svart på spørsmål om hvor mange, og hva slags type ulykker og nestenulykker lærerne har hatt i sin undervisning i perioden 2010-2013. I tillegg har lærergrupper fra seks skoler deltatt i seks fokusgruppeintervju og reflektert over sikkerhet i tilknytting til sin undervisning. I alt fire artikler, hvorav tre er blitt antatt og publisert i nordiske og internasjonale tidsskrift og et artikkelmanus er i vurderingsprosess, belyser avhandlingens overordnede problemstilling. Første artikkel, «Accidents in Norwegian secondary school friluftsliv: Implications for teacher and student competence” undersøker antall ulykker og nestenulykker i friluftslivsundervisningen på aktivitetslære. I alt 143 ulykker blir rapportert av 49 lærere i perioden 2010-2013. I den statistiske analysen finner vi en statistisk sammenheng mellom ulykker og lærere uten friluftsliv i sin utdanningsbakgrunn, med større sjanse for å rapportere ulykker blant disse lærerne (odds ratio = 2.23, p = 0.048). Vi finner også en statistisk sammenheng mellom lærere som har tatt 60 studiepoeng eller mer i friluftsliv og ulykkeshendelser, med mindre statistisk sjanse for å rapportere ulykker blant disse lærerne (odds ratio = 0.35, p = 0.007). Lærerne svarer i spørreundersøkelsen at de mener de viktigste grunnene til ulykkeshendelser er faktorer relatert til utfordrende elever og uhell. Funnene diskuteres i sammenheng med internasjonal forskning på ulykker i organisert og skolebasert friluftsliv (Brookes, 2011a; Salmon et a., 2014). Andre artikkel, «På tur med det uforutsette. Refleksjoner om sikkerhet hos friluftslivslærere på videregående skole» undersøker læreres refleksjoner om sikkerhet i friluftsliv. Særlig fokus rettes mot lærernes refleksjoner om sikkerhet relatert til lærernes praktiske turforberedelser, planlegging og gjennomføring av tur, samt lærerens undervisning i og om sikkerhet i friluftsliv før, underveis og i etterkant av en tur. Artikkelen identifiserer at lærerne har mange ulykkesforebyggende sikkerhetstiltak før og underveis på tur. Samtidig viser funnene stor variasjon blant lærergruppene i hvilken grad de prioriterer grundig forberedelse før tur, og om de prioriterer å undervise elevene om sikkerhet og risikoforebygging før turene. I tillegg identifiseres manglende kunnskap om lovpålagt skriftlig HMS blant flere av lærergruppene. Torgersen & Sæverot’ begrep om `pedagogikk for det uforutsette’ utgjør et konseptuelt rammeverk for diskusjon av resultatene. Tredje artikkel, “Norwegian teachers’ safety strategies for friluftsliv excursions. Implications for inclusive friluftsliv” undersøker lærernes refleksjoner om egne sikkerhetsstrategier i friluftslivsundervisningen. Artikkelen viser at lærerne i fokusgruppeintervjuene reflekterer over utviklingstrekk de mener å observere hvor dagens elever versus tidligere elever ser ut til å ha mindre erfaringsgrunnlag med friluftsliv når de starter på videregående skole på idrettsfag. Lærerne diskuterer det å skulle endre eller tilpasse friluftslivsopplæringen til elever med ulike forutsetninger og samtidig ivareta sikkerheten på tur. Artikkelen identifiserer ulike utfordringer knyttet til lærernes gjennomføring av turer vinterstid, og måten lærerne håndterer inkludering og ekskludering av elever. Funnene analyseres samt diskuteres i relasjon til John Evans konseptuelle forståelse av elevforutsetninger som en ‘sosiokulturell konstruksjon og prosess. Fjerde artikkel, «… Ikke uten erfaring! Friluftslivslæreres utdanning og refleksjoner om kompetanse i lys av ulykkeshendelser på videregående skole idrettsfag» undersøker hvilke utdanningsbakgrunner lærerne har og undersøker i tillegg lærernes refleksjoner om friluftslivskompetanse i forhold til det å kunne ivareta sikkerheten i friluftslivsundervisningen. Artikkelen har en miksede metoders design, og kombinerer funn fra både avhandlingens spørreundersøkelse og seks fokusgruppeintervju. Konseptuelt utgangspunkt for analyse og diskusjon av funnene er Nygrens (2008) begrep om profesjonell handlingskompetanse. Resultatene viser at lærerne anser formell friluftslivskompetanse som viktig for sikkerheten i faget, samtidig som resultatene viser at denne kompetansen varierer veldig blant lærerne. Betydningen av lærernes utdanning, lærernes læring i kollegiale praksisfelleskap, lærernes egen turerfaring og refleksjoner om kompetanse diskuteres opp mot ulykkeshendelser og skolens generelle målsetning om god og sikker friluftslivsopplæring. Artiklene bidrar sammen med kappen til å øke den forskningsbaserte kunnskapen om ulykker, sikkerhet og friluftslivskompetanse i friluftslivsundervisningen innenfor norsk skole generelt, og særlig innenfor friluftslivsfaget på aktivitetslære på videregående skole. Avhandlingen bidrar i tillegg inn i nordisk og internasjonal forskning om ulykker og sikkerhet i organisert og skolebasert friluftsliv, og bidrar med viktige perspektiver knyttet til forebygging av ulykker, tilpasset undervisning og lærerkompetanse.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.relation.haspartPaper I: Dahl, L., Lynch, P., Moe, V. F. & Aadland, E. (2016). Accidents in Norwegian secondary School friluftsliv: Implications for teacher and student competence. Journal of Adventure education and outdoor Learning, 16(3), 222-238. doi:10.1080/14729679.2015.1122542
dc.relation.haspartPaper II: Dahl, L., Moe, V. F. & Standal, Ø. F. (2017). På tur med det uforutsette. Refleksjoner om sikkerhet hos friluftslivslærere på videregående skole. Nordic studies in Education, 37(3-4), 201-216.
dc.relation.haspartPaper III: Dahl, L., Standal, Ø. F. & Moe, V. F. (2018). Norwegian teachers’ safety strategies for friluftsliv excursions. Implications for inclusive education. Journal of Adventure Education and Outdoor Learning, 19(3), 256-268.
dc.relation.haspartPaper IV: Dahl, L., Moe, V. F. & Leirhaug, P. E. (2020). «… ikke uten erfaring!» Friluftslivslæreres utdanning og refleksjoner om kompetanse i lys av ulykkeshendelser på videregående skole idrettsfag. Tidsskriftet Utmark (www.utmark.org). Under review.
dc.subjectnihen_US
dc.subjectdoktoravhandlingeren_US
dc.titleUlykker og sikkerhet i friluftsliv på norsk videregående skole: En empirisk studie av ulykkeshendelser og lærerrefleksjoner om sikkerhet i friluftslivsundervisningen på studieretning for idrettsfagen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.description.localcodeInstitutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier / Department of Teacher Education and Outdoor Studiesen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel